Det er en nedgang på rundt 7 prosent sammenlignet med i fjor, meldte Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding tirsdag.
Kvoten Norge har satt utgjør en andel på 35 prosent av totalkvoten som er 794.920 tonn.
– Denne kvoten er basert på vurderinger på makrellens reelle sonetilhørighet til farvannene under norsk jurisdiksjon – det vil si hvor mye av makrellen som oppholder seg i norske farvann, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i meldingen.
Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåt, sier at andelen Norge har satt seg, er helt i tråd med anbefalingen fra en samlet norsk fiskerinæring.
Ble ikke enige
Som Fiskeribladet har omtalt tidligere, klarte ikke kyststatene å enes om en fordeling av totalkvoten seg imellom da de møttes til forhandlinger i mai i år. Det er bakgrunnen for at Norge egenhendig setter en kvote på makrell.
Norge, EU, Storbritannia, Færøyene, Island og Grønland møttes til forhandlinger, mens Russland ikke var en del av forhandlingene i år.
Fortsetter forhandlinger
I fjor klarte heller ikke kyststatene å bli enige. Norge la seg på en hardere linje da det ble fastsatt en egen kvote som var på nær 300.000 tonn. Norges kvoteandel ble også i fjor satt til 35 prosent av totalkvoten for 2021. Det var opp fra 22,5 prosent i 2020.
Departementet opplyser at forhandlingene mellom Norge, Storbritannia, EU, Færøyene, Island og Grønland om en ny fordelingsnøkkel fortsetter for fullt til høsten med sikte på å komme fram til en løsning for 2023 og fremover.
Makrellen har de siste årene vist en tydelig nordøstlig dreining i sin utbredelse, som innebærer at mer makrell nå befinner seg i norske farvann sammenlignet med 2014 da den forrige makrellavtalen ble inngått, peker departementet på.
Etter at Storbritannia forlot EU og ble en selvstendig kyststat fra 2021, var ikke britene og EU interessert i en videreføring av kyststatsavtalen for makrell. Derfor opphørte avtalen ved utgangen av 2020. Det medførte blant annet at Norge mistet retten til å fiske i Storbritannias farvann.
